Minstelønn i forskjellige bransjer

Fra den 1. Januar i fjoråret, 2018, ble det etablert en minstelønn for ansatte i Hotell og Restaurant – bransjen. En bransje som frem til da var preget av dårligere lønnsforhold, svak fagorganisering og stor gjennomstrømming av ansatte, og gjerne unge arbeidstakere, eller utenlandske arbeidstakere, som ikke alltid har vært i en posisjon for å kunne kreve mye, gjerne fordi de ikke er kjente med regelverket.

Dermed ble det et viktig løft for bransjen, som inkluderer alle som driver med overnatting og servering av mat og drikke. Regulert minstelønn er nemlig med på å jevne ut spillefeltet for den som forsøker å drive sin forretning på et rettferdig vis, samtidig som det gagner den enkelte ansatte.

Ifølge direktør Trude Vollheim fra Arbeidstilsynet er dette et viktig løft for bransjen. Avgjørelsen om den lovfestede minstelønnen kom nemlig som en konsekvens av at Arbeidstilsynet i løpet av de siste årene gjennomførte mer enn 4 000 tilsyn i bransjen, og kunne stadfeste et gjennomgående lavt lønnsnivå. Fram til i fjor kunne ikke arbeidstilsynets inspektører gjøre noe med lønnen, selv om de kunne gripe inn i tilgrensende områder, som uriktig kompensering for overtid, eller en fullstendig mangel på arbeidskontrakter i skreven form.

Minstelønnen for ansatte i ‘Hotell og Restaurant’ er kun det siste grepet som norske myndigheter bruker for å bevare norske standarder for arbeidsmiljø og levestandarden for dem som bor i Norge. Åpne grenser i forbindelse med EØS-medlemskap og dårlige tider i deler av Europa har nemlig ført til en vekst i mengden av utenlandske arbeidstakere og selvstendige, som gjennomfører arbeidsoppgaver hvor det ikke nødvendigvis er viktig å kunne snakke norsk.

Minstelønnen er en generell europeisk tendens

Andre bransjer hvor vi også kan se liknende grep er byggeplasser, montasjeyrker og i verftsindustrien, hos transportarbeidere og i fiskeribransjen. Grepet med minstelønnen likner på hva vi også kan observere i andre europeiske naboland med en høyere levestandard. I Tyskland og i Frankrike er minstelønnen regulert siden 2015. Lovgivingen er grunnleggende, og ikke per bransje, og tilsvarer en bruttolønn på rundt kr 15 000 per måned, om ikke bransjen har en høyere minstelønn.

Minstelønn og lønnsavtaler i Norge:

Helt grunnleggende har det vært vanlig for arbeidstaker og arbeidsgiver å avtale lønnen seg imellom. I mange bransjer er dette blitt gjort i form av en tariffavtale mellom arbeidsgiverforeningen og fagforeningen. Tariffavtalen har også gjerne vært gyldig for alle ansatte, uavhengig av om de har vært organiserte eller ikke, og regulerer i praksis norsk minstelønn, sammen med enkelte bransjers satser for minstelønn.

Lønnen til arbeidstakere kan fastsettes på flere forskjellige vis. Det er vanlig at en arbeidsavtale oppgir fast årslønn, månedslønningen eller en timelønn i kombinasjon med forventet antall timer i en arbeidsuke. Ved siden av dette teller også frynsegoder som firmabil, avisabonnement, jobb-telefon, bruk av firmaets hytte eller bedriftens egen barnehage.

Selv om det egentlig ikke finnes noen lovlig fastsatt minstelønn i Norge, finnes det minstelønnssatser i mange forskjellige bransjer, og disse gjelder da for alle som utfører en oppgaven innen bransjen. I Norge i dag har alle som er aktive; på byggeplasser, på verft, og i elektroarbeid, så vel som innen godstransport på vei, innen jordbruk og gartneri, innen overnatting, servering og catering, de som driver persontransport med turbil, renhold og i fiskeriindustrien, minstelønnssatser, i kraft av Forskrifter for allmengjøring av tariffavtalen, eller forskrifter for delvis allmengjøring av tariffavtaler.

Arbeidstilsynet gjennomfører kontroller av blant annet minstelønnen i disse bransjene

-Dette betyr at minstelønnen kan kontrolleres av arbeidstilsynet, med grunnlag i’ Lov om allmengjøring av tariffavtaler med forskrifter’. Om det oppdages brudd på regelverket kan arbeidstilsynet pålegge den ansvarlige å etterkomme regelverket, med muligheten for å bruke tvangsmulkt, stans i arbeidet, eller ved å anmelde grove brudd til politiet.

I din egen virksomhet er det selvfølgelig ditt eget ansvar å følge opp at rammene for et godt arbeidsliv er lagt, men om du bærer ansvar i større bedrifter som arbeider i integrerte prosesser, sammen med andre virksomheter, pålegges du også her et medansvar for hva som foregår hos dine partnere.

Forståelsen av at oppdragsgiver også er ansvarlig for forholdene hos eksterne leverandører

Innen lovforståelsen i Norge er det også vanlig å pålegge oppdragsgivere et solidaransvar. Den som setter ut et oppdag eller leier inn arbeidstakere fra andre firma, også har et ansvar for å forsikre seg om at arbeidsvilkår og lønn er i orden hos underleverandører og hos den innleide arbeidskraften. Dette gjelder i alle bransjer med lovregulert minstelønn. Om du sitter høyere opp i en kontrakts-kjede er du derfor forpliktet til å følge opp underleverandører med kontroller, noe som kan være vanskelig, slik Jonas Gahr Støre fikk oppleve det med sitt byggeprosjekt.

Loven krever nemlig også en likebehandling av innleide arbeidsfolk fra for eksempel bemanningsforetak eller underselskaper i større prosjekter.

Hva krever dette av prosjektledere, organisatorer og HMS-ansvarlige i leverandørkjeder?

Om du er ansvarlig for prosjektledelse kan det være fornuftig å etterspørre en erklæring om konformitet fra underleverandører og kontraktspartnere, både med henhold til minstelønn, overtidsbetaling og lønnstrinn, men også med hensyn til andre faktorer som utformer arbeidsmiljøet hos underleverandøren, som arbeidstid, sikkerhet på arbeidsplassen og korrekt registrering av de ansatte, for eksempel i form av byggekortet eller renholdskortet.

Du gjør dette slik at du selv kan dokumentere at du har gjort et forsøk på handle i takt med regelverket, samtidig som at etterspørselen sender et klart signal til underleverandører, om hva du forventer av dine samarbeidspartnere, og av det avtalte samarbeidet. Dette anses som en rimelig handling i forhold til hva regelverket krever, og det er bra å kunne dokumentere at du har tatt steg i denne retningen, om det senere skulle dukke opp problemer, for eksempel i forbindelse med en kontroll fra Arbeidstilsynet.

Hvordan regner man ut lik lønn ved forskjellige tidsbegrep?

Nøkkel for omregning mellom de forskjellige tidsformuleringene av lønn:

Det finnes ikke noen lovfestet nøkkel for hvordan man regner mellom timelønn, årslønn, dagslønn, ukelønn eller lønn per måned. Det er likevel en etablert praksis å anse en arbeidsdag for å være 7,5 timer lang, noe som gjør normalarbeidsuken til 37,5 timer. Samtidig er det vanlig å anse at arbeidsåret har 260 arbeidsdager, eller 1 950 arbeidstimer, når du jobber fulltid.

Legg merke til at dette er den generelle føringen for hvordan det er vanlig å regne. Noen bransjer har, eller kan få, andre fastsettinger i tariffavtaler eller andre avtaler som omfatter lønninger.