En introduksjon til Byggherreforskriften

Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser, kort henvist til om Byggherreforskriften, ble forfattet i 2009, og erstattet en tidligere versjon fra 1995. Forskriften finner sin bakgrunn i den nye Arbeidsmiljøloven, men også i EØS-avtalen. Forskriften beskriver hvilke forpliktelser som hviler på byggherrer i Norge, gjennom helheten av en byggeprosess eller en anleggsprosess. Hovedmålet med forskriften, er å medvirke til at sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ivaretas, og den legger rammene for hvordan dette skal gjøres.

De forskjellige rollene i byggherreforskriften

Rollene i byggherreforskriften er fordelte, og mange aktører tiltales. Det skilles mellom byggherren selv, og hans representanter, så vel som koordinatorer for prosjekter, prosjektledere, arbeidsgivere og enkeltmannsforetak. -Dette er alle maskene som ifølge forskriften skal følge forskriften, men den er selvfølgelig også relevant for fagforeningsledere og verneombud, så vel som for den enkelte arbeidstakeren på en byggeplass. Dertil følger også et hensyn til utenforstående fra selve byggeprosessen. Forbrukere som senere skal bruke bygningsmassen som opprettes, og andre som kan befinne seg rundt, og i, anleggsområdet, beskyttes også delvis av byggherreforskriften.

Arbeidstakeren i fokus

I første omgang er hensikten med byggherreforskriften å verne arbeidstakere mot farer ved å legge rammer for arbeidstakerens sikkerhet, så vel som for helse og arbeidsmiljø. Derfor er dette også et sentralt aspekt igjennom hele forskriften.

Hva er en byggeplass ifølge byggherreforskriften?

Byggherreforskriften dekker alle trinn av en byggeprosess, fra prosjekteringsprosessen og planleggingen, til ferdigstillingen av arbeidene. Forskriften gjelder på alle arbeidsplasser hvor det midlertidig eller ved skiftende anledninger gjennomføres byggearbeider. Grensen til hva som er en byggeplass eller en anleggsplass, settes ved rutinemessig drift og vedlikehold. Der gjelder forskriften ikke nødvendigvis. Brøyting og vintervedlikehold faller ifølge Arbeidstilsynet utenfor Byggherreforskriftens virkeområde, mens reparasjoner, for eksempel veidekke, faller innenfor. Store vedlikeholdsoppgaver, også når de gjennomføres med egne ansatte, faller også innenfor forskriften, mens dugnadsarbeid ikke dekkes. Byggherreforskriften definer også ganske nøyaktig hva som er virkeområdet som faller innenfor. I første omgang snakker vi om oppføring av bygninger, men dertil kommer selvfølgelig også innredning, utsmykking og installasjon, så vel som montering eller demontering av forhåndsbyggede deler. Riving dekkes, så vel som ombygging eller renovering. Ved siden av dette følger det som beskrives som “alminnelig anleggsvirksomhet”, som graving, sprenging og annet grunnarbeid. Support-tjenester i direkte tilknytting til bygge- og anleggsarbeid teller også. Det betyr at rengjøring teller med, på samme vis som maling og kranføring.

Tilgrensende regler og forskrifter av viktighet for byggherrer og verneombud

Byggherreforskriften eksisterer ikke i et vakuum, og den har tilgrensende forskrifter og regelverk som skal håndheves sammen med Byggherreforskriften. Med andre ord er der flere aspekter som må harmoniseres som del av et gjennomført HMS-arbeide på en byggeplass. En byggherre må for eksempel forholde seg til Miljødirektoratets forskrifter når det kommer til muligheten for forringelse av naturkvaliteten i omgivelsene, og til eventuelle utslipp i luft vann og jord. Dertil finnes det også regler om brannvern og eksplosjoner, som i dag håndteres av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Samtidig finnes det en del andre forskrifter som inngår under autoriteten til Arbeidstilsynet, og som det sjekkes for om det skulle komme en inspeksjon fra dette holdet.

Nylige endringer i Byggherreforskriften?

Den byggherreforskriften som vi har i dag er i grove trekk den samme som har eksistert siden 2009. Det er kommet noen mindre endringer i 2016 og 2017, som gir muligheten til å føre lister og en del av dokumentasjonsarbeidet digitalt, i stedet for at det skal eksistere papirkopier av alt mulig. Nå er det derimot blitt holdt høringer med den hensikt å endre en dal av formuleringene i Byggherreforskriften, med det mål å tydeliggjøre punkter som har vært uskarpt formulerte, så vel som å fjerne deler som ikke nødvendigvis er hensiktsmessige. Den ferdige versjonen er ikke publisert enda, men vi venter i spenning. Det er å forvente at SHA-planen, som følge av forandringene skal bli mer dekkende, for alle risikoforhold, ikke kun dem som ikke ble dekket i prosjekteringsfasen. Rutiner for avviksbehandling og kvalitetskontroll kommer også til presiseres i det nye utkastet. Arbeidstilsynet førsøker også å presse inn flere krav til dokumentering i det nye utkastet til byggherreforskriften. Det betyr at vi kan forvente at det må utarbeides nye rutiner for internkontroll, så vel som utarbeiding og lagring av dokumentasjon.

Det videre innholdet i Byggherreforskriften, og hvordan forskriften er ordnet.

Etter introduksjonskapittelet i Byggherreforskriften følger detaljerte kapitler som beskriver pliktene til de nevnte ansvarlige. Kapittel 2 omhandler Byggherrens plikter, mens Kapittel 3 omhandler den Prosjekterende sine plikter. Kapittel 4 dekker Arbeidsgiverens og enmannsbedriftens plikter. Kapittel 5 heter Straff, og du kan sikkert tenke deg hva som er temaet her. Kapittel 6 inneholder Avsluttende bestemmelser, som er en enkelt paragraf som dekker overgangen fra den gamle til den nye Byggherreforskriften i 2009-2010.

Kapittel 2 Byggherrens plikter

Byggherren står med det overordnede ansvaret for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplassen. Allerede i planleggingsfasen skal det derfor tas valg som også tar hensyn til HMS-en til dem som skal gjennomføre byggeprosjektet, for eksempel med hensyn til valg av arkitektonisk stil, materialer, fasadeformer og bæresystemer. Byggherren er også ansvarlig for det organisatoriske aspektet, som tydelig fordeling av arbeidsoppgaver, og ansvarsområder. Rent praktisk innebærer dette en aktiv bruk av SHA-planen og risikovurderinger, som skal være med gjennom hele byggeprosessen, for å vise hva som er blitt gjort, hvordan risikoer er blitt håndterte, og hvordan de enkelte aktørene har forholdt seg. Kapittelet går i detalj, når det kommer til planlegging, forebyggende tiltak, internkontroll og byråkratiske meldinger som skal oversendes Arbeidstilsynet, og om hvordan og hva som skal dokumenteres.

Kapittel 3 Den prosjekterendes plikter

Dette korte kapittelet består kun av en paragraf, som definerer hva den prosjekterende er forpliktet til å gjøre. Utover dette støtter kapitlet seg tungt på Kapittel 2. I all hovedsak skal risikovurderinger gjennomføres fortløpende, samtidig som dette dokumenteres på samme vis som det beskrives i §§ 12 og 8, i kapittelet om Byggherrens plikter. Den prosjekterende beskrives utover dette i kraft av sine ansvarsområder. Han utformer fremdriftsplanen, velger plassering og utformingen av bygget eller anlegget, han velger byggeprodukter og tar konstruksjonsvalg, som plassering av installasjoner og valg av innredning, og legger med dette også de fremtidige rammene for drift, vedlikehold og renhold.

Kapittel 4 Arbeidsgiverens og enmannsbedriftens plikter

Kapitlet begynner med å definere forholdet mellom leverandører og byggherren. De er forpliktet til å følge ordre fra byggherren og hans koordinatorer. Men deretter er de selv medansvarlige for planlegging og gjennomføring, spesielt når det kommer til fortløpende risikovurderinger og kvalitetskontroll, og til å gi tilbakemelding om risikovurderinger som etter deres skjønn mangler i de foreslåtte planene. Her skal den enkelte arbeidsgiveren også inkludere verneombudet, og det består en informasjonsplikt ovenfor verneombudet, om tiltak som berører sikkerhet, helse og arbeidsmiljø.

Kapittel 5 Straff

Den byggherren eller representant for byggherren, som med hensikt eller ved uaktsomhet ikke følger byggherreforskriften kan straffes jf. Arbeidsmiljølovens kapittel 19. Her gjøres det rom for gebyrer påopptil 1,5 millioner kroner, men der er også rom for henvisninger til straffeloven for grovere overtredelser av lovverket, som for eksempel at det ikke samarbeides med offentlige myndigheter når det kommer til pliktig bistand eller opplysningsplikter.