Mobbing på arbeidsplassen har mange negative ringvirkninger

Om vi ser på hva som faktisk får folk til å gå på jobb med glede, så blir det med en gang tydelig hvor skadelig mobbing kan være for et velfungerende selskap. Ved siden av at man får dekket grunnleggende behov i form av regelmessige lønninger, er nemlig den daglige trivselen på jobb en viktig motivasjonsfaktor for i det hele tatt å sette bena i bakken på morgenen. Derfor er frihet fra mobbing også god HMS og god ledelse.

Trivselen er viktig for produktivitet og en optimalt fungerende virksomhet

Selv en jobb som et mildt ubehagelig, eller som du mistrives med, kan gjøres behagelig og tolererbar, og du vet at du møter noen kompiser når du kommer på jobb, at du kan ta en småprat, eller slå av en spøk sammen med dem. Det sosiale aspektet av et velfungerende sosialt klima er en viktig del av det som motiverer folk til å bidra positivt i en arbeidssammenheng. Dette er noe som voksne mennesker burde være klare over, og dette er en selvfølge for mange, at men skal være hyggelig eller i det minste profesjonelt høflig ovenfor sine medarbeidere. Men der hvor vi har mennesker kan det også oppstå mellommenneskelige konflikter. Folk er forskjellige, de bruker forskjellige regler for oppførsel og de kan bli fornærmet over egenartede ting. Folk avgjør også selv hvem de liker, og ikke, og noen ganger havner man i en situasjon hvor en arbeidstaker ikke passer inn, eller ikke inkluderes. Noen ganger har man enkelte arbeidstakere som skaper problemer ved å hetse mot andre. Det er da ting kan bli tiltakende vanskelig. Enda verre kan det bli om den som mobber er i en ansvarsposisjon eller i en lederstilling. En bøllete sjef kan ofte være hovedårsaken til at ansatte mistrives.

Hva kan forskning om mobbing på jobben fortelle oss?

Forsking på trivsel på arbeidsplasser i Norge har tidligere vist at så mange som 135 000 personer opplever selvmordstanker på grunn av at de mobbes på jobben, -det vil si vedvarende plaging over lang tid. Undersøkelser på emnet er gjerne blitt gjennomført av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), som sammen med universiteter har undersøkt sammenhenger mellom depresjon, selvmord og arbeidsliv. Selv om utvalget i undersøkelsen var begrenset, er det mulig å anta at så mang som 5 % av de yrkesaktive lider under uverdige arbeidsforhold med hensyn til deres velvære og psykiske helse. Videre er det også blitt registrert at stress og psykiske problemer forplanter seg til det fysiske velvære. Den som ikke føler seg vel kan bli mer syk, og har lettere for å bli slapp og giddelaus. Dette har faktisk en fysiologisk forklaring. Signalstoffet Kortisol utløses når man er stresset, men de begrensede lagrene med kortisol trengs også for å starte forbrenningen av lagrende av glukose og fett. Om lagrende er tomme kan man ende opp med slapphet og konsentrasjonsvansker, og i et lengere perspektiv, trøstespising og overvekt, irritabilitet og søvnproblemer. Den som utsettes for mobbing på jobb, tar dette med andre ord meget alvorlig. Det er ikke merkelig med tanke på at de fleste tilbringer rundt en tredjedel av sin våkne tid på jobben, sammen med kollegene og ledelsen. Mange grunnleggende menneskelige behov dekkes ikke hos den som utsettes for mobbing. Disse er:

• Et grunnleggende behov for tilhørighet
• En god selvtillit som må vedlikeholdes
• En grunnleggende følelse av kontroll over sitt eget liv
• Et behov for å fylle tilværelsene med mening.

Mobbing: Et økonomisk problem for virksomheten

Selv om det ikke settes en direkte sammenheng mellom denne forskingen og det sosialøkonomiske tapet som medføres av sykdommer i mye av det som skrives om mobbing på jobben, er dette relevant, og vi hos TotalHMS kan med sikkerhet også kalle denne spaden for en spade. Selv om mobbing er en personlig tragedie for den som utsettes for hets og trakassering på jobben, er mobbing i seg selv også en ukultur som skader organisasjoners effektivitet og produktivitet. Moderne forvaltningsteknikker som ISO 9000 tar hensyn til dette, og det er en viktig del av moderne forvaltning at det skapes en lagånd, og en følelse av tilhørighet for alle. Når vi vet at vanlige sykmeldingstall i Norge er uvanlig høye så er det også tjenlig å se på hvor stor del av dette tapet i produktivitet som har sin bakgrunn i mobbing og et dårlig psykososialt miljø. Grovt regnet kan halvparten av fravær ses på som begrunnet i psykisk helse. Leksjonen som følger av dette, her som i andre HMS-relaterte emner er at det er langt billigere å forebygge med det grunnleggende, enn det er å rydde opp etterpå. I første omgang vil mobbing lede til at de enkelte ofrene avledes fra å fokusere på sitt arbeide. Mobberen fokuserer heller ikke på sitt arbeidet, når han bruker arbeidsplassen for å utleve en personkonflikt. Derfor er det fornuftig å se mobbing, også som illojalitet mot arbeidsgiver.

Mobbing: Et potensielt legalt problem for virksomheten

Med henhold til arbeidsmiljøloven § 4-3. Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet har bedriftsledelsen et grunnleggende ansvar for å motvirke mobbing, eller “trakassering eller annen utilbørlig opptreden”, som er begrepet i arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet ser ganske bredt på hva som er brudd på loven. Det kan gå fra en sårende vits, til irettesettelse i offentlighet, usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av nødvendig informasjon, fordømmelse uansett hva som gjøres, så vel som utilbørlige beskyldinger og utskjemming. Loven pålegger arbeidsgiver å kartlegge det psykososiale miljøet på lik linje som i andre HMS-spørsmål. Samtidig er arbeidstakere som utsettes for, eller er vitner til mobbing, forpliktet til å levere en avviksmelding. I første linje til lederen i avdelingen, eller organisasjonen. Om ingenting gjøres, eller om situasjonen ikke bedres, så foreskriver loven at man kan varsle blant annet arbeidstilsynet. Derfra kan man også ta rettslige steg.

Hva kan ledere og verneombud gjøre mot mobbing?

Grip inn med en gang du registrerer mobbing, eller spør gjerne en mistenkt mobber med en gang

Den viktigste lærdommen fra studier, så vel som praktisk erfaring fra gode arbeidsplasser, er at det er lurt at ansvarlige griper inn med en gang noe registreres. Verneombud og ledere trenger ikke noen rettferdiggjøring for å stille spørsmål, også ved harmløse tilfeller som i ettertid kan vise seg å være kameratslig knuffing.

Hvordan kan de HMS-ansvarlige diagnostisere mobbing?

Det kan være vanskelig å stadfeste om mobbing foregår i et tidlig stadium, og gjerne får man først ferten av andres mellommenneskelige problemer når ting har fått lov til å skure for lenge. Mobbing kan også utarte seg på forskjellige måter. Innen forsking og teoretisering på emnet snakker vi gjerne om forskjellige kategorier:

• Sosial isolering: Betegnes gjerne av avvisende kroppsspråk, utestenging fra samtaler og relaterte handlinger.
• Sjikane: Er alt fra baksnakking til fysisk plaging av enkelte
• Intimidering: Er en faktisk krenking av det som anses som normale personlige grenser

Hva gjør man om man varsles eller legger merke til noe:

• Undersøk påstanden
• Følg opp alle involverte. Alle skal høres. Forhør deg også gjerne med vitner.
• Ta grep for å skape et verdig arbeidsmiljø

Husk at saksbehandlingen må dokumenteres og at den må holdes på et høyt nivå:

• Unngå inhabile behandlere
• Den som anklages skal høres og konfronteres med anklagen
• Lag møtereferater, arkiver notater, eposter og annen dokumentasjon
• Ta hensyn til personvernet
• Pass tunga når det kommer til eventuell anonymitet og taushetsplikt