Verneombud: Her kan du lese om hvordan valg av verneombud skal gjennomføres og verneombudets roller og oppgaver. Opplæring, vernerunde, hovedverneombud og lønn.
Valg av verneombud
I foretak med 5 ansatte eller flere skal det velges verneombud, det er leder av foretaket som har ansvar at valg gjennomføres. Antallet verneombud fastsettes i forhold til virksomhetens størrelse, bransje og arbeidsforholdene. Hvert verneområde skal være klart avgrenset og må ikke være større enn at verneombudet kan ha full oversikt og ivareta sine oppgaver på en forsvarlig måte. Virksomhet med mer enn ett verneombud skal ha minst ett hovedverneombud, som har ansvar for å samordne verneombudets virksomhet.
Informasjon om verneombud skal være tilgjengelig for alle ansatte i foretaket.
Hvem bør velges og hvordan velgers det verneombud?
Rent teoretisk kan alle kandidere for vervet som verneombud, men det er fordelaktig å velge en arbeidstaker som har erfaring og oversikt over virksomheten. Alle arbeidstakere kan fremme kandidater. Alle ansatte kan stemme ved valget av verneombud, med unntak for øverste daglige leder, og verneombudet velges for en periode på to år. Det er vanlig at flertallsvalg finner sted, men der kan også finne sted utpekinger fra den lokale fagforeningen med henhold til egne regelverk.
Valget ledes av valgstyret for virksomheten, og valgstyret utpekes av arbeidsmiljøutvalget, eller eventuelt av lokale fagforeninger i fellesskap. Om disse ikke blir enige kan arbeidsgiver utpeke valgstyre.
Hvem må ha verneombud?
Helt grunnleggende er alle virksomheter som omfattes av Arbeidsmiljøloven forpliktet til å ha et verneombud som velges av de ansatte. Dette i kraft av Arbeidsmiljøloven § 6-1.Plikt til å velge verneombud.
Unntak fra § 6-1
Her finnes det også et unntak for virksomheter med færre enn 5 ansatte, hvor det er mulig for ledelsen å inngå en skriftlig avtale med medarbeiderne om at de har en annen ordning.
Alle som er ansatte har stemmerett når verneombudet velges, heltidsansatte så vel som deltidsansatte, så vel som midlertidig ansatte og innleide medarbeidere, og avtalen om avvik fra loven skal derfor være med hver enkelt av disse. En skriftlig unntaksavtale skal ha en klar føring på hva som er nødvendige arbeidsmiljøtiltak, møtetider, og en definisjon av nødvendige vernemålsetninger, så vel som en tydelig definering av risikoforhold.
Dertil skal avtalen inneholde en representant for de ansatte eller en kontaktperson som fungerer som et “mini-verneombud”, om ikke med de samme oppgavene. Alle som jobber ved virksomheten må samtykke og signere avtalen for at den skal være gyldig.
En slik unntaksavtale er gyldig i maksimalt 2 år fra den sluttes.
Om bedriften øker antall ansatte over 4 personer i løpet av avtaleperioden må det straks velges et formelt verneombud.
Dertil må det også nevnes at Arbeidstilsynet kan pålegge mindre virksomheter å ha verneombud på grunnlag av en vurdering av gjeldende risikoforhold.
Verneombudets roller
Både som leder, ansatt eller tillitsvalgt er det en styrke å ha kunnskap om verneombudets roller og oppgaver, og hvilke saker arbeidstaker eller tillitsvalgt kan gå til verneombudet med.
Les mer om verneombudets rolle i virksomheten her
Verneombudets oppgaver
Les mer om verneombudets oppgaver og annsvarsområder her
Leder for virksomheten plikter å se til at vedkommende som er valgt til verneombud har fått tilstrekkelig opplæring. Normalt skal verneombud gjennomføre opplæring på minimum 40 timer. Det kan avtales mellom partene å ta kortere opplæring. Her kan du lese hvordan et gis grunnleggende innføring i de viktigste temaer innenfor HMS-arbeid, slik at man etter endt kurs kan delta aktivt og bidra på en god måte i HMS-arbeidet. Kurset tilfredsstiller myndighetenes krav til opplæring for verneombud.
Opplæring
Arbeidsgiver skal sørge for at verneombudet får den opplæring som er nødvendig for å utføre vervet på en forsvarlig måte. I utgangspunktet skal opplæringen være på minst 40 timer, men partene i den enkelte virksomhet kan i spesielle tilfeller avtale kortere opplæringstid.
Opplæringen skal fortrinnsvis foregå i arbeidstida, og alle utgifter betales av arbeidsgiver. Du skal ha tjenestefri med full lønn. Er opplæringen lagt til fritiden, skal du ha lønn som for vanlig arbeidstid, men ikke overtidstillegg. Du har også krav på lønn når opplæringen tas som fjernundervisning på fritida.
Verneombudet vil også ofte måtte skaffe seg tilleggskunnskap, for eksempel om hvilke forskrifter som gjelder på arbeidsplassen. I første omgang bør verneombudet ha arbeidsmiljøloven, arbeidsmiljøforskriftene og internkontrollforskriften tilgjengelig og ha kjennskap til disse, slik at regelverket kan omsettes når vervet som verneombud utøves.
Vernerunde
Det er viktig å bli enige om målene:
Vernerunden inngår i et systematisk HMS-arbeid og skal bidra til å sikre gode arbeidsforhold i foretaket, ved å avdekke og følge opp mangelfulle eller uforsvarlige forhold. Vernerunder er et godt verktøy for å fokusere på forebyggende innsats, herunder å forebygge ulykker.
En vernerunde er en rutinemessig, årlig gjennomgang av verneområdet for å sikre at visse arbeidsmiljøforhold blir vurdert og fulgt opp med gode løsninger der det er behov for forbedringer. Det er ledelsen og verneombud som skal gjennomføre vernerunden.
Vernerunden egner seg ikke til å fange opp psykiske arbeidsforhold og organisatoriske forhold.
Planlegging av vernerunde
Lederen av foretaket har ansvar for vernerunden i samarbeid med verneombudet. Tidspunktet for vernerunden blir fastsatt, og sammen går man gjennom dokumentasjonen fra siste vernerunde for å sikre oppfølging og videreføring.
Dersom arbeidsforholdene har mange sjekkpunkter, kan det være hensiktsmessig å gå grundigere inn i noen fremfor andre, samt sørge for at prioriteringene rullerer over en viss periode (for eksempel 1 år). Man velger å ha særskilt fokus på visse temaer for hver enkelt vernerunde. Dette betyr ikke at man skal utelate de andre punktene på vernerunden.
Gjennomføring av vernerunde
Gjennomføringa av vernerunden står leder og verneombud for. Ved behov kan også AMU-medlemmer, mellom leder, bedriftshelsetjeneste og/eller andre aktuelle ressurspersoner delta. Punktene på sjekklisten blir gjennomgått punkt for punkt.
Oppfølging av vernerunde
Avvik som blir oppdaget under vernerundene skal av verneombudet registreres i internkontroll-systemet. Ledelsen i foretaket har ansvaret med å gjennomføre tiltak for å rette opp avvikene. Tiltakene vil utgjøre handlingsplanen for oppfølging av avvika. Som oppfølging av vernerunden skal det også gjennomføres risikovurderinger av aktuelle tiltak.
Hovedverneombud
I Foretak hvor det er flere verneombud skal det være minst ett hovedverneombud, som har ansvar for å samordne verneombudenes arbeid.
Spørsmål om hvilket verneombud en sak hører inn under, avgjøres av hovedverneombudet. Reglene som er fastsatt for verneombudet gjelder tilsvarende for hovedverneombudet.
Hovedverneombudet skal velges blant verneombudene eller andre som har eller har hatt tillitsverv i foretaket.
Les mer om hovedverneombud her
Verneombud Lønn
Verneombudets oppgaver og medlemmer av AMU er satt til skal normalt utføres innenfor Normal arbeidstid.
Vernearbeid som må utføres utover alminnelig arbeidstid, godtgjøres som overtidsarbeid.
Arbeidsgiver skal sørge for at vervet som verneombud og medlem av AMU ikke fører til tap av lønn for arbeidstaker. Arbeidstaker har krav på lønn og annet arbeidsvederlag i den perioden vedkommende utfører vernearbeid. Skifttillegg, akkordtillegg, smusstillegg og tilsvarende som verneombudet normalt ville fått utbetalt i perioden, skal regnes med i lønnsgrunnlaget på vanlig måte. Ytelser som ikke regnes som arbeidsvederlag kan ekskluderes, med mindre de skal dekke utgifter ombudet har i vervet.
Det er arbeidsgiver som skal dekke utgiftene i forbindelse med verneombudets arbeid og oppgaver, som for eksempel utgifter til telefon og reiser. Arbeidsgiver er også pliktig til å dekke utgifter til opplæring.
