Hva er forskrift om utførelse av arbeid

Formålsparagrafen til Forskrift om utførelse av arbeid, eller Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav, som er det lange navnet, forteller oss en del om hensikten med denne forskriften, som er en grunnleggende del av rammeverket for HMS-arbeid i Norge. Alt i alt, så er formålet at alle bruker riktig arbeidsutstyr og sikkerhetsutstyr når det de er på jobb, men også at arbeidsoppgavene utføres på så sikkert vis som mulig. Ulykkesmengden, og antallet skader på jobb, skal holdes så lavt som mulig. Den andre paragrafen i Forskriften om utførelse av arbeid definerer virkeområdet, eller med andre ord, den forteller oss hvor Forskriften om utførelse av arbeid gjelder, noe som i grunnen også er gitt av den lange tittelen. Forskriften er dekkende for gjennomføring av arbeider, bruken av arbeidsutstyr og de tekniske kravene til utstyr som brukes. I all hovedsak retter forskriften seg mot arbeidsgiver, som har hovedansvaret for at forskriften følges. Men den skal også følges opp og gjennomføres av liknende aktører, som verneombudet og arbeidsmiljøutvalget, familiebedrifter, som for eksempel gardsbruk, og virksomheter som ikke har ansatte, men som “bruker arbeidsutstyr”. –Definisjonen hva som menes med arbeidsutstyr kommer i følgende paragraf, som gir oss begrepsdefinisjonene som gjelder for hele dokumentet. Det som menes med arbeidsutstyr, er utstyr av en teknisk karakter. Eksempler som nevnes er maskiner, løfteredskap, sikkerhetskomponenter, beholdere, transportinnretninger, apparater, installasjoner, og verktøy og liknende, som brukes i sammenheng med produksjon og arbeidsutføring. –I grunnen dekkes alt fra skrujern til hjullastere av begrepet “bruker arbeidsutstyr”. Dertil finnes det spesielle bestemmelser for dem som håndterer asbest, og for dem som arbeider under vann. Dertil finnes det ekstra bestemmelser for dem om er utsatt for “biologiske faktorer” på generell basis, og for dem som arbeider med risikable eller “farlige kjemikalier”, som ikke er dekket i beredskapsplanen, føres i registre og medfører regelmessig helseundersøkelse.

Hvor gjelder helheten av Forskiften om utførelse av arbeid ikke?

Noen bransjer dekkes ikke av alle punkter i Forskriften om utførelse av arbeid. Dykkere i tjeneste for militæret og politiet, også inkludert vernepliktige, dekkes ikke av alle sikkerhetskrav for dykking og arbeid under høyere trykk. Dertil har Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Luftfartstilsynet muligheten til å gi unntak fra Forskriften om utførelse av Arbeid. Dette innenfor rammebetingelsene: At det er vel begrunnet, at det er sikkerhetsmessig og helsemessig forsvarlig, og at det ikke strider mot EØS-avtalen.

Det finnes flere gode grunner for Forskriften om utførelse av arbeid

Om du tenker deg om så er der flere motiver for forskriften, slik som med annen HMS-lovgiving. Der er et menneskelig hensyn, og et ønske om at vi tar vare på hverandre. I dette tilfellet går dette motivet hånd i hånd med det økonomiske motivet: Skader og ulykker koster penger. En verdifull arbeidstaker har en økonomisk verdi i seg selv også, og ulykker og skader fører til økonomiske tap, både på samfunnsplan, så vel som på anlegget, hvor der kan bli driftsstopp, materialskader og underbemanning som følge av uforsiktig utføring av arbeid.

De spesielle delene av Forskrift om utførelse av arbeid

Med innledningen og definisjonene, er Forskriften delt inn i seks deler, eller bind, som dertil er delt opp i kapitler i løpende rekkefølge.

Del 2: Omgang med kjemikalier og biologiske risikokilder

Annen del av forskriften går i dybden når det kommer til krav til arbeid med kjemiske og biologiske risikofaktorer. Her dekkes alt fra helsearbeid til arbeid i smelteverk eller arbeid med kloakk og asbest.

Har du et stoffkartotek?

Denne delen er omfattende og starter med føringen av et stoffkartotek. Den siste endringen av Forskriften, med hensyn til dette, går direkte på kartoteksføringen, som i dag kan føres digitalt, selv om det selvfølgelig ikke er forbudt å ha en papirkopi tilgjengelig for de ansatte og andre. Kartoteket skal opprettes av arbeidsgiver, og det skal gjøres tilgjengelig for arbeidstakerne som har omgang med kjemikalier og andre farlige stoffer. Det gjelder for kjemikalier i bruk i driften, som oppbevares, transporteres eller pakkes av bedriften, så vel som kjemiske komponenter som fremstilles, eller som oppstår som avfallsprodukt i kraft av en prosess. Ved siden av at kartoteket skal være tilgjengelig, er det også en forpliktelse å lære opp og bevisstgjøre arbeidstakere og eventuelle farer. Dette skal skje før arbeidstakeren har kontakt med stoffet. Ved tilsyn fra Arbeidstilsynet eller Miljødirektoratet, er dette noe som skal være i orden, og terskelen er lav for at du trenger kartoteket. Vaskemiddel kan være nok til å kvalifisere din bedrift.

Del 3: Fysisk risiko, fra sikkerhetsutstyr mot støy, til strålefare og magnetiske felt

Den tredje delen omhandler arbeid med fysiske risikofaktorer. Her omhandles bruk av riktig utstyr, sakkyndig kontroll, og riktig beskyttelses- og sikkerhetsutstyr, med spesielle kapitler som omhandler strålefare og elektromagnetiske felt, og mer vanlige tema, som utsettelse for støy og mekanisk vibrasjon, og sikkerhetsskilting. I detalj omfatter denne delen i første omgang krav til dokumentering av opplæring i bruk av sikkerhetsutstyr, og opplæring om bruk av sikkerhetselementer, i alle bransjer som byr på faremoment. Dertil kommer at riktig utstyr skal gjøres tilgjengelig og at det skal være i bruk. Den mer banale, men rimelige delen er kanskje § 10-23, som setter krav til datautstyr uten gjenskinn i skjermen, og tastaturer som ikke sitter fast i skjermen.

Regelmessig ekstern kontroll av utstyr er pålagt, og må dokumenteres.

Følgekapittelet dekker områder, hvor arbeidsutstyret som er i bruk, må utsettes for sakkyndig kontroll med jevne mellomrom. Her snakker vi all hovedsak om utstyr for løfting av last, som heiser, eller for arbeid i høyden, som stilas og mobile kurver for arbeid i høyden, så vel som for transportmaskiner, som større gaffeltrucker (over 15 kW effekt).

Del 4: En lett blanding av diverse risikokilder

Den fjerde delen kalles Krav til annet risikoutsatt arbeid, og er en diverse-del. Her omfattes risikovurderinger, riktig opplæring ved kroppslig arbeid, men også andre faremoment, som fare for å bli utsatt for vold på jobb, driftskontroll og sikkerhetsovervåking, så vel som dykking og arbeid under vann. Deretter kommer bergverksdrift og snøskredfare som enkeltstående kapitler.

Del 5: Listeføring over personal som utsettes for risikokilder

Den femte delen har kun et kapittel, kapittel 31, som heter Register over eksponerte arbeidstakere. Her defineres det at arbeidstakere som utsettes for risikokilder skal føres på lister, samt hvilke stoffer og risikofaktorer som kvalifiserer at listeføring skal finne sted. Registeringen skal finne sted der hvor det består fare for eksponering, -Blant annet med hensyn til stoffkartoteket, men også med eksterne faktorer. Det vil si, selv om personlig verneutstyr brukes korrekt, og der ikke har oppstått noen ulykke eller feil, og faktisk eksponering, skal register over alle i faresonen føres. Stoffene som kvalifiserer for listeføring, er bly, kreftfremkallende stoffer, og stoffer som skader arvestoffet. Dertil kommer asbest av alle typer, biologiske faktorer, ioniserende stråling, bergarbeid generelt. Dertil skal det også føres register om alle typer arbeid som utføres av barn og unge under myndig alder. De er underlagt samme type oppbevaringskrav. Samtidig defineres det hvem som har tilgang til registrene, nemlig Arbeidstilsynet, bedriftshelsetjenesten, verneombudet, arbeidsmiljøutvalget og andre med HMS-oppgaver. Den enkelte arbeidstaker som er oppført, skal informeres om dette, og har tilgang til sin egen oppføring. Det finnes også strenge regler for hvordan registret skal forvaltes. Det skal for eksempel overføres til arbeidstilsynet, om virksomheten opphører, og har en oppbevaringsplikt på 60 år, samtidig som det ikke kan tilintetgjøres uten tillatelse fra Arbeidstilsynet.