Ferieloven

-Alt du trenger å vite om arbeidstakeres rettigheter i forbindelse med ferie, ferieloven, feriepenger og ferieavvikling i Norge

I denne artikkelen finner du en oversikt over alle rettigheter og lovlige rammer som gjelder for når ferie skal avvikles, hvordan ferie fungerer i oppsigelsestiden, og om hvorvidt ferie kan overføres til påfølgende år. Grunnlaget for svaret på mange av disse spørsmålene finner vi i Ferieloven, mens noen svar må hentes fra tariffavtaler, som kan gi bedre betingelser enn det ferieloven foreskriver som et minimum.

Hvor mange feriedager gir ferieloven rett på?

Ifølge ferieloven har alle arbeidstakere som er i fulltidsjobb rett til 25 fridager på vanlige arbeidsdager. Det vil si, arbeidsfri i fire uker og en dag. Det som til dags dato gjelder som arbeidsdager er alle dager unntatt søndager og helligdager som normalt er fridager. Du merket det sikkert, lørdagen er en vanlig virkedag ifølge ferieloven.

Ferie kun i sammenhengende uker?

Det er ikke viktig om du skulle jobbe på akkurat den ukedagen det gjelder, når du tar ut ferien. Om du vanligvis arbeider på søndager, kan det hende at du har en annen fast fridag, som da heller ikke virker som en vanlig fridag, men som en hviledag, på samme måte som søndag. Om du for eksempel kun arbeider tre dager i uken, og tar sommerferie i tre sammenhengende uker, teller dette som 18 virkedager med fri. Samme tenkemåte gjelder også for folk som ikke arbeider full dag på 7,5 timer hver dag. Samtidig må det også nevnes at det er spillerom utover hva ferieloven foreskriver. Loven gir deg ikke rett til å ta ut ferie i enkeltdager, men kun i sammenhengende uker. Du kan ikke stivt kreve mer fleksibel avvikling av ferie, men det er rom for å avtale andre ordninger med arbeidsgiver, hvor enkeltdager regnes som enkeltdager, men her er det sjefen som har siste ordet.

Ekstra ferie for eldre arbeidstakere

Utover dette gir ferieloven spesielle ekstra rettigheter for arbeidstakere over 60 år. Om du fyller 60 i løpet av ferieåret har du rett til 6 virkedagers ekstra ferie, det vil si en uke med sammenhengende ferie. Dette er en forandring fra tidligere formuleringer i loven, siden man før forandringen av ferieloven måtte ha fylt år innen 1. september for å kvalifisere til dette godet.

Når bør sjefen varsles om ferien? – når skal sjefen fordele ferieukene?

Om du vil ha ferie må dette selvfølgelig varsles til arbeidsgiver, og det minst to måneder i forkant. Det beste er selvfølgelig at arbeidsgiver setter seg ned, og planlegger en ordnet ferieavvikling for seg selv og de ansatte, i god tid i forveien. To måneder kan være kort tid for mange arbeidssteder, derfor kan det være lurt å være proaktiv, å si ifra, så snart man har koordinert ferieplanene med familie og venner. Til siste slutt kan du ikke selv bestemme når du vil ha ferie. Det er opptil arbeidsgiver å koordinere ferieplaner og å legge til rette for ferieavviklingen. Om arbeidsgiver og den ansatte ikke blir enige, kan arbeidsgiver alene avgjøre når ferien finner sted. Likevel er arbeidsgiver forpliktet til å drøfte ferietidene med de ansatte, eller i det minste med den tillitsvalgte. Som et motsvar til dette kan arbeidstaker i løpet av sommeren kreve tre uker med sammenhengende ferie, i perioden fra 1. Juni til 30. September

Rett på en ekstra uke ferie med tariffavtale

Om du arbeider i en bedrift som har tariffavtale har du rett på mer ferie enn loven tilsier. Du får da 6 dager ekstra, eller sammenlagt fem ukers ferie, og seks uker med ferie om du fyller 60 år i løpet av samme kalenderår.

Under ferietiden utbetales det feriepenger – hvordan disse beregnes varierer

Under ferietiden utbetales det ikke vanlig lønn fra arbeidsgiver, men den ansatte får utbetalt feriepenger, som er blitt opptjente i det foregående kalenderåret. Det er kun rene lønnsutbetalinger som ligger til grunn for beregningen av feriepenger, så andre utbetalinger, for eksempel for å dekke utgifter ved bruk av privat bil, omkostninger eller overnattinger i forbindelse med arbeidet, teller ikke med. Grunnleggende gir ferieloven rett til en feriepengeutbetaling som tilsvarer 10, 2 % av fjorårets lønn. Om du jobber i en bedrift som har en tariffavtale økes andelen til 12 %. For arbeidstakere over 60 kommer det til ekstra fordeler. Uten tariffavtale for disse utbetalt 12 %, og med tariffavtale får de 14,3 %, dette også for å dekke den ekstra uken med ferie. Feriepengene kan se ut som de er skattefrie når de utbetales, men det trekkes vanligvis ekstra skatt fra de andre lønningene, slik at man sammenlagt også skatter for feriepengene på samme vis som for resten av inntekten.

Ferieloven: Plikt til full ferie ved bytte av arbeidsplass?

Ifølge ferielovens §5 har arbeidstakere som begynner på et nytt arbeidssted før 30. september rett til full ferie, såfremt de ikke har tatt ut noen ferie hos den forrige arbeidsgiveren. Om arbeidstakeren begynner i jobben etter 30. september har han kun rett på en ukes ferie. Det betyr at loven gir full rett til å gjøre et ganske dårlig inntrykk på den nye arbeidsplassen. Samtidig er det den forrige arbeidsgiveren som betaler ut feriepengene, og den nye sjefen som fastsetter ferietidspunktet. Forutsetningen er like fult at ferien ikke er blitt tatt ut hos den forrige arbeidsgiveren, noe som også bør dokumenteres i denne sammenhengen. Arbeidsgiver har rett til å kreve innsyn i hvor mange feriedager som er blitt tatt, så det kan være like greit å legge dette ved når man er ny i jobben. Det er nemlig arbeidsgiver som er forpliktet til at alle ansatte får den ferietiden de er forpliktet til å ha.

Gir ferieloven spesielle rettigheter til den som jobber på søndag?

Om en arbeidstaker jobber fast på søndager er det inkludert i loven at det er en del av ferien, at man enten tar fri søndagen før ferieuken, eller søndagen etter ferieuken, i ferier som omfatter mer enn 5 virkedager. Formålet med dette er selvfølgelig at alle har rett på en hel uke med fri, når de tar ut seks feriedager.

Må jeg være tilgjengelig under ferietiden?

Noen arbeidstakere kan spørres om de kan være tilgjengelige under ferietiden, for å kunne ringes, eller eventuelt kalles inn om det skulle skje noe uforutsett. Dette er ikke i tråd med ferielovens intensjon, siden loven forplikter arbeidsgiver til å se til at alle arbeidstakere avvikler ferien i overenstemmelse med loven, noe som også tilsier at mobilen kan skrus av, og at eposter forblir uleste gjennom hele ferietiden. Om noen forventes å være på tilkallingsvakt, så er de på tilkallingsvakt, og ikke på ferie.

Første året i arbeid uten absolutt forpliktelse til ferie?

Det finnes noen unntaksbestemmelser for ferielovens krav om at alle arbeidstakere skal sikres en ferie. Dette innebærer at arbeidstakere kan motsette seg å sendes i ferie. Dette kan være spesielt interessant for den som er fersk på arbeidsmarkedet, og som i den sammenheng ikke har tjent opp feriepenger i det foregående året. En hindring for dette scenarioet er selvfølgelig at mange bedrifter legger ned virksomheten fullstendig i noen av sommerukene, eller over jul eller påske, for å la ferien sammenfalle med skoleferier og liknende. I slike tilfeller er det ikke mulig å nekte å ta fri. Samtidig er det mulig å ta med seg opptil 12 dager (2 uker) med ferie til neste år, men dette må være avtalt. Det som derimot ikke er lov, er å la ferien utbetales som lønn.

Sykdom i planlagt ferietid gir rett til ny ferie

Om du skulle bli 100 % arbeidsufør innenfor din planlagte ferie, er dette et grunnlag for ferie på annet tidspunkt. Arbeidstaker kan da kreve ferien utsatt. Sykmelding i dette tilfellet må dokumenteres med en legeerklæring, og denne må overleveres arbeidsgiver så raskt som mulig. Om man alt er sykmeldt med legemelding når ferien skal begynne, er alt allerede ordnet, men om dette ikke er tilfellet må formell sykemelding ordnes på første planlagte feriedag.