En kort innføring i hva du må legge merke til i Arbeidsplassforskriften

Arbeidsplassforskriften, eller forskrift om utforming og innretting av arbeidsplasser, legger det lovlige grunnlaget for hvordan en arbeidsplass skal se ut. Forskriften dekker områder som sikkerhet, helse, og velferd, at arbeidsplassen passer for arbeidet som skal gjennomføres, for den som skal gjøre jobben. En arbeidsplass er ifølge forskriften ethvert sted, både innendørs og utendørs, så vel som under jorda, hvor det gjennomføres arbeid. Dette gjelder både for fast arbeid, eller midlertidig arbeid, som vedlikehold eller transport til og fra forskjellige områder hvor arbeid utføres. Med arbeidslokaler, der hvor det nevnes, brukes dette begrepet derimot i hovedsak om rom brukt i en virksomhet. Både arbeidsrom eller lagerhaller, så vel som personalrom, men også atkomstarealer. Atkomstarealer henviser til veier og parkeringsplasser utendørs, så vel som trapper, korridorer og heiser, mens personalrom inkluderer garderober, tørkerom, vaskerom, dusjer, toaletter, pauserom, spiserom, hvilerom og kantiner.

Hvor og for hvem gjelder Arbeidsplassforskriften?

Alle arbeidsplasser er dekket av forskriften, både faste arbeidsplasser og midlertidige arbeidsplasser. Veien til jobben, og atkomst er også et viktig poeng.

For hvem gjelder Arbeidsplassforskriften ikke?

Olje og kull

Unntakene er, som vanlig, at enkelte paragrafer ikke virker på petroleumsvirksomhet til havs, så vel som på landanlegg. Forskriften gjelder heller ikke nødvendigvis i sin helhet for kullgruvedriften på Svalbard.

Enkeltmannsforetak og selvstendige jordbruksbedrifter uten ansatte

Hele forskriften er heller ikke nødvendigvis gyldig under visse gitte forhold. Virksomheter som ikke har ansatte kan se bort fra kapittel 4 til 8. Jorbruksbedrifter uten ansatte kan i tillegg se bort ifra deler av §§ 2 og 3. Men merk –Om en virksomhet i jordbruk og skogbruk tar i bruk annen arbeidskraft, som teknisk sett kan være ansatte gjennom kommunen eller avløserlaget, så skal likevel grunnleggende regler følges.

Leier du ut en arbeidsplass?

Om du leier ut arbeidslokaler og kaianlegg har du også et ansvar i forhold til Arbeidsplassforskriften. Du må forholde deg til kapitlene 2 og 3, §4-2 om rømningsveier, §4-3 om brannforebygging, så vel som § 6-5 om sikring mot fall, og §8-1 om biologisk helserisiko.

Dertil kan det gis dispensasjon

Petroleumstilsynet, Luftfartstilsynet og Arbeidstilsynet kan innenfor sine myndighetsområder gi dispensasjon fra forskriften. Det må foreligge særlige grunner, og det må være helsemessig forsvarlig, og det må være i takt med EØS-avtalen.

Hvem skal kjenne til forskriften i første omgang- og hvem skal den tilrettelegge for?

Som med annet HMS-arbeid retter denne forskriften seg i første omgang mot arbeidsgiver. Ansvaret for at bedriften er i overenstemmelse med det gjeldende regelverket tilfaller alltid arbeidsgiveren. Om du skulle få kontroll fra Arbeidstilsynet vil det også sjekkes om din bedrift opererer i samsvar med Arbeidsplassforskriften. Utover dette kan det være lurt at fagforeningsrepresentanter og verneombud setter seg inn i det regelverket som de hovedsakelig opererer innenfor. Arbeidsplassforskriften er del av dette. Arbeidsmiljøloven forutsetter dertil at alle ansatte medvirker for å opprettholde lover og forskrifter med hensyn til arbeidsplassen. I hovedsak er arbeidsplassforskriften rettet inn til å gjelde med hensyn til bedriftens egne arbeidstakere, men også andre kan komme i betraktning, jf. Arbeidsmiljølovens § 2-2, som definerer Arbeidsgivers plikter, overfor andre enn egne arbeidstakere. Her menes innleide arbeidstakere, selvstendige, som utfører arbeidsoppgaver i forbindelse med arbeidsgiverens aktivitet.

De forskjellige kapitlene i Arbeidplassforskriften

Arbeidsplassforskriften er delt opp i 10 kapitler. Hvert kapittel dekker et enkelt tema, og gjør det enklere å finne frem til det du trenger å vite. Første kapittel definerer virkeområde og formålet med forskriften, og gir deg deretter definisjoner på begrepsbruken, som en god innledning vanligvis gjør.

Kapittel 2: Utforming og innreding av arbeidsplassen

Kapittel 2 er et generelt kapittel, og omhandler Krav til arbeidsplasser og arbeidslokaler. Hovedbudskapet er at arbeidsplasser skal holde en tilfredsstillende velferdsmessig standard, og at den skal være tilpasset til den jobben som skal gjøres. Mye her er sunn fornuft, som at folk skal ha nok plass, og at det skal være så romslig at arbeidsstillinger skal kunne varieres, og at det ikke skal være farlig. Dertil kommer regler om at arbeidsplasser skal utformes for å ta imot folk med nedsatt funksjonsevne. Men forskriften går også i ekstrem detalj. § 2-2 definerer for eksempel hvordan en arbeidsstol skal se ut. Den som ønsker har også krav på en fotstøtte og en underarmsstøtte, og liknende paragrafer dekker Arbeidsbord som skal kunne tilpasses i høyden. Andre regler som du finner her, gjelder nødbelysning, sikkerhet ved arbeid eller vedlikehold i høyden, rømningsveier og rekkverk, så vel som vanlig belysning og vinduer.

Kapittel 3 Krav til personalrom

Dette kapittelet gir grunnleggende føringer for hvor personalrom av forskjellige karakter skal befinne seg. Også her er mye av det grunnleggende basert på sunn fornuft. Man skal for eksempel ha tilgang på en do i umiddelbar nærhet av arbeidslokalet og rommene skal være store nok til å håndtere antallet med folk som bruker lokalene samtidig. Det skal også være nok sitteplasser i pauserom eller spiserom. Men også her kommer det en del detaljer. Kvinner som er gravide skal for eksempel tilbys muligheten til hvile under forhold som egner seg for dette. De skal kunne være uforstyrrede.

Kapittel 4 Sikkerhetsutrusting

Her omhandles i første omgang alarmer, og sikkerhetsutstyr som registrerer farlige forhold, så vel som sikkerhetsanlegg og kommunikasjonsmuligheter om ulykker inntreffer. Kapitlet omfatter også automatiske nødstoppsystemer for maskiner som er i bruk. Her henvises det utover dette til brann- og eksplosjonsvernloven. Sunn fornuft tilsier at det kan være lurt å ha brannslukkingsapparat tilgjengelige i nærheten, og at disse er i et plombert skap, og at de sjekkes regelmessige, samt at annet utstyr, som brannslanger er i fungerende stand.. Dertil skal rømnings- og redningsutstyr være tilpasset forholdene. Kaier skal for eksempel ha en fast stige, og der skal være redningsbøyer og haker tilgjengelige. Der hvor muligheten for gassutslipp består, skal der for eksempel være masker lett tilgjengelige.

Kapittel 5 Skilting og merking

Dette er et kapittel som henvender seg mest til bygg og anlegg så vel som industri, men det finnes også en del generelle regler som gjelder alle, som merking av fluktveier og førstehjelpsutstyr. Her får du nøyaktige beskrivelser av hvordan og når det skal skiltes, og hvordan dette går sammen med andre verneinnretninger. Her dekkes områder som trafikk på arbeidsområdet, hvilke varselsfarger som skal brukes på skiltingen, men også krav til lyssignaler og hindringer eller merkede avsperinger.

Kapittel 6 Sikring av farlige arbeidsplasser

Kapittel 6 henger seg på der hvor kapittel 5 slipper, også rent tematisk. Her tematiseres adgangsbegrensninger til faresoner, men også sikring mot ulykker, så vel som kvalitetskrav til sikkerhetsutstyr og sikringsarbeider i bygg og anlegg og i industrien. Hovedsakelig beskrives dette i generelle termer, uten henvisninger til standarder. Ord som stabilitet og soliditet går igjen, når utrusting som gelender, gangbroer, eller rassikring, nevnes.

Kapittel 7 Kjemikalier og forurensing

Kapittelet begynner med krav om riktig ventilasjon. Hovedfokus her er å hindre at luften er for skitten eller forurenset, slik at der ikke oppstår unødvendig risiko for den som må jobbe under forholdene. Dertil kommer også sikkerhetsaspekter i forbindelse med brann og eksplosjonsfare, i tilfeller hvor lufteanleggene skal fjerne mulige antennelige gasser eller antennelige partikler fra luften.

Kapittel 8 Arbeid med eksponeringsfare for biologiske faktorer

Kapitlet vier seg til farer ved eksponering for biologiske faktorer. Dette er en ganske bred definisjon, som omfatter levende og døde mikroorganismer og endoparasitter. Et godt eksempel på virksomheter som kapittelet sikter til er avløpsanlegg og arbeid med kloakk, men denne delen av forskriften dekker også hvordan det skal arbeides i laboratorier og i industrielle prosesser.

Kapittel 9 Gebyr ved byggesaksbehandling

Om du vil oppføre nye bygninger, eller om du vil endre på bestående bygninger som er arbeidsplasser, må du innhente tillatelse fra Arbeidstilsynet. Dette medfører også at du må betale gebyrer etter faste satser som indeksreguleres. For tiden er maksimalsatsen for Yrkesbygg med arbeidsplasser kr. 11 685, mens yrkesbygg i industrien kan få et maksimalt gebyr på kr. 23 370.

Kapittel 10 Avsluttende bestemmelser

Her dekkes hva som skjer omArbeidsplassforskriften ikke etterkommes. Den som ikke etterkommer Arbeidsplassforskriften gjør seg nemlig straffbar med henhold i Arbeidsmiljølovens kapittel 19. I første omgang kan du risikere overtredelsesgebyrer. Dette kan under skjerpede omstendigheter være på maksimalt 15 x grunnbeløpet i folketrygden, eller ca. 1,5 millioner kroner. Dermed er det best å investere litt ekstra, for å se til at alle grunnleggende elementer i forskriften følges i god tro.