Å være tillitsvalgt

I denne artikkelen gir vi en grunnleggende innledning til hva det innebærer å være tillitsvalg, og om hvilken roller og rammer som ligger til grunnen for vervet. Vi tar en liten historisk innledning for å kontekstualisere rollen, for så å se på de praktiske oppgavene som følger med rollen som tillitsvalgt i dag. Om du er blitt tillitsvalgt, eller om du skal forholde deg til en person som er blitt tillitsvalgt fra en lederposisjon, så kan det være greit å ha en forståelse for oppgavene og forholdsreglene som er blitt bygget opp frem til i dag.

Representasjon og problemløsning gjennom ombudsmenn og folkevalgte

Om vi tar et litt bredere og lengre historisk blikk på rollen som tillitsvalgt så finner vi at dette er en vanlig måte å gå frem på, når mennesker vil organisere samarbeid, eller vil hevde en gruppes rettigheter overfor andre grupper. Vi kan finne det i Sikhenes Punjab, i den romerske republikken eller i den nordiske thingtradisjonen. Folk møtes for å snakke sammen, for å løse problemer, og utarbeide betingelser for samarbeid fordi de vet de trenger hverandre, selv om de ikke alltid har like lett for å bli enige. Grunnen til at artikkelen griper så langt tilbake bør kanskje forklares. -I Norge har tillitsmann-rollen blitt meget sterkt knyttet opp til Arbeiderpartiet og LO i løpet av de siste 130 årene. Selv om dette båndet til tillitsmannsrollen ikke bør ignoreres, kan det være lurt å ha i minnet at det er mulig å representere en gruppes interesser på arbeidsplassen, uten at “partiboken er i orden”. En tillitsvalgt trenger ikke nødvendigvis å være politisk bundet til andre enn sine medarbeidere.

Tillitsmannen – en håndbok for tillitsvalgte

Like fullt, den nyere historiske bakgrunnen for tillitsvalgte i Norge, ligger i arbeiderbevegelsen, hos Landsorganisasjonen og hos Det Norske Arbeiderpartiet. En intellektuell base for hvordan de valgte å forme tillitsmannsrollen finner vi i Einar Gerhardsens bok Tillitsmannen – en håndbok for tillitsvalgte. Dette er en håndbok for hvordan man organiserer en politisert fagbevegelse, og hvordan fagforeningsarbeid i virksomheter kan bedrives. Den er noe datert, siden den kom ut på 1930-tallet, men den utgis fortsatt og du kan finne den både i biblioteker og i bokhandelen. Boken er også blitt til en film i 1976, men dette er ved siden av at det illustrerer organisasjonsarbeid i gammel stil, også en dokumentar om Einar Gerhardsens liv og virke. Mange ting har forandret seg siden boken var aktuell, og det bør man ha i mente om man velger å lese den. Den har praktiske råd, og hensikten med boken er å utdanne og myndiggjøre ansatte og arbeidsfolk til å representere sine interesser, men den har en videre hensikt om at de skal innordne seg i et landsomfattende samarbeid med felles grunnleggende mål om å innføre sosialistisk samfunnsordning. Med andre ord, ikke akkurat noe som tilsvarer dagens kampsaker. Andre anakronistiske kuriositeter er praktiske instruksjoner om hvordan man driver agitasjonsarbeid eller reklame med luftballonger og vimpler hengende etter fly. Målsetningene i moderne organisasjonsarbeid er blitt noe mer nøkterne og det fokuseres på praktiske aspekter ved arbeidsplassen. Likevel kan boken anbefales for deg som vil forstå tillitsmannsrollen bedre, og den gir et interessant innblikk i et stykke arbeiderklassehistorie.

Den tillitsvalgte i dag

Den tillitsvalgte i dag har også gjerne bransjespesifikke håndbøker som skal hjelpe med å tilpasse seg i rollen, og som en veiledning som aktivt kan brukes i kraft av utøvelsen av rollen som tillitsvalgt. Her kan du for eksempel ta en titt på Transportarbeiderforbundets Håndbok for tillitsvalgte på Arbeidsplassen. I slike håndbøker dekkes det vesentlige, som hva som forventes av den tillitsvalget, hvilke lover som man skal forholde seg til, hvordan skriftlige avtaler er viktig, hvordan klubben i virksomheten bør fungere, og hvordan demokratiet i virksomheter skal legges opp for å legitimere den tillitsvalgte i dens rolle. Dertil følger gjerne mer detaljerte gjennomganger av viktig lover, tariffavtaler og Hovedavtalen, og beskrivelser av de vanligste sakene man kan møte på som tillitsvalgt, som ansettelser, arbeidsavtaler, vernearbeid og samarbeid med verneombudet i mange saker, og andre rettigheter med henhold til lønn og ferie, slik de er fastholdt i tariffavtaler eller i arbeidsmiljøloven. Samarbeidet med virksomhetens verneombud er også viktig med hensyn til oppfølging av helhetlige HMS-rutiner ved bedriften, og som tillitsvalgt blir du en partner som bidrar til kvalitetskontroll, risiko-analyser eller sikkerhetsarbeid, når det kommer til at dine medarbeidere passer på sin og andres helse i jobbsammenheng.

Medlemmenes talsperson

I første omgang er den tillitsvalgte en talsperson for medlemmene i klubben på arbeidsplassen. Det er disse som i første omgang skal ivaretas. Både deres kollektive ønsker skal fremmes, og samtidig skal enkeltmedlemmers ve og vel ivaretas. Dette innebærer møter med ledelsen, hvor det forhandles, utformes avtaler om for eksempel lønns- og arbeidsforhold, og hvor protokoller føres. Gjerne vil du i forkant av slike forhandlinger ha hatt et demokratisk møte, hvor medlemmene er kommet til et konsensus, en enighet, om hva som er viktige krav, og om hva som bør bli resultatene av forhandlingene. Samtidig innebærer arbeidet at man samarbeider med ledelsen om mange ting. Ledelsen kan også fremme saker, som så må diskuteres med klubben i bedriften. Her kan du dele den informasjonen som møter har gitt deg med de andre. I forkant av møter med ledelsen er det lurt å sende flere representanter og tillitspersoner slik at du ikke blir sittende alene, men ta for all del tiden med å samordne dere før dere går inn. En felles front sikrer at dere ikke blir et lett bytte for motparten, som gjerne har liknende forhandlingsstrategier.

Med Hovedavtalen og Arbeidsmiljøloven som rettesnor

Hovedavtalen omtales også gjerne som en grunnlov for arbeidslivet. Den bestemmer rettighetene til de tillitsvalgte, beskriver forhandlingsrutiner, og legger grunnen for medlemmers rettigheter. I dag finner vi fire forskjellige hovedavtaler hvor LO er part, ovenfor NHO, Virke, Stat-Spekter og MEF. Det er viktig at du som tillitsvalgt kjenner til innholdet i disse avtalene, og er i stand til å forstå dem på riktig vis. Den lokale fagforeningen hjelper gjerne med kurs og veiledning om du skulle være i tvil om noen aspekter. Ved siden av hovedavtalen er Arbeidsmiljøloven viktig. Det forventes ikke at du skal kunne legge ut loven som en jurist, men det er bra om den tillitsvalgte føler seg hjemme med lovverket, og klarer å sette de forskjellige elementene som loven foreskriver i en fornuftig sammenheng. I den anledning vedlikeholder Einar Stueland og juristen Atle Sønsteli Johansen en kommentert utgave av Arbeidsmiljøloven kalt Arbeidsmiljøloven kommentarer og praksis, som ved siden av lovens bokstav, også gir eksempler på rettspraksis og håndheving. Boken inviterer ikke nødvendigvis til gjennomlesning, med vel 1 200 sider, men den er et nyttig oppslagsverk om det er noe du lurer på.

Verving av medlemmer og klubbarbeid

Siden medlemmene på arbeidsplassen er ditt grunnlag, er det også din oppgave å inkludere nye ansatte i arbeidsplassens fagforening. Virksomhetens ledelse er forpliktet til å informere deg om ansettelser og avskjedigelser, samtidig som at de er forpliktet til å presentere de nye ansatte for deg. Klubbarbeid inkluderer videre alle medlemmer, og mye av det som gjøres på klubbmøter kan gjøres i arbeidstiden. Mye av jobben i klubben utføres av et valgt styre, som i tur står i kontakt med fagforeningen, samtidig som de er den viktigste plattformen for blant annet observasjon eller medbestemmelse i bedriftens styre, så vel som de tillitsvalgtes viktige samarbeidspartnere når det kommer til å løse dagligdagse problemer på arbeidsplassen, så vel som når det kommer til oppfølging av avtaler om lønn ferie og midlertidige ansettelser, samt mye mer.