Hva er en risikovurdering og hvordan gjennomføres den bra og effektivt?
Risikovurderingen er blitt en grunnleggende norm innen sikkerhetstankegangen for de fleste bedrifter i den vestlige verden og i Norge er den blitt til en del av regelverket for å bidra til et sikrere arbeidsliv. Hos oss er det bestemt at arbeidsgiveren har ansvaret for å vurdere og oppdatere sikkerhetstiltak i sin virksomhet. Dette innebærer at en oversikt over risikofaktorer på jobben skal settes opp i samråd med dem som gjennomfører det praktiske arbeidet.
Hva er målet med risikovurderingen?
Det endelige målet med sikkerhetsvurderingen er at vi unngår ulykker og personskader, så vel som produksjonstap på grunn av fravær, produksjonsstopp eller ødelagte maskiner og utstyr.
Det vil si at risk i denne sammenhengen ikke er begrenset kun til umiddelbare fysiske skader, som fallende murstein, sagbruksansatte som må bruke begge hender for å telle til fem, eller gaffeltrucker som suser inn i et kontorlandskap.
Med risikovurderingen åpnes det opp for et større spekter av risikofaktorer hvor det for eksempel ses på slitasjeskader grunnet dårlig ergonomi på arbeidsstedet, stress grunnet arbeidssituasjon eller kollegaer som ikke er snille, så vel som hensyn til omgang med farlige stoffer, fra vaskemiddel til katalysator-syrer i metallurgien eller biologisk avfall fra et Sykehus.
Derfor er det også en viktig målsetning at sikkerhetsvurderingen skal bidra til å opplyse alle ansatte om hvilke farer som kan lure på arbeidsstedet, og at de selv involveres i arbeidet med å kartlegge farer, noe som bidrar til at alle på jobb blir mer bevisste på ansvarlig omgang med både utstyr og medarbeidere.
Det er enkelt å gjennomføre regelmessig sikkerhetsarbeid, men den korrekte analysen av den innsamlede informasjonen kan kreve tid, i iallfall i større virksomheter:
Det er ikke komplisert å begynne på risikovurderingen. Det er selvfølgelig rom for variasjon med hensyn til størrelsen på arbeidsplassen, antall ansatte og hvilken type arbeid som gjennomføres i forskjellige avdelinger.
Dertil er det foreskrevet at gitte arbeidsmiljøområder skal behandles spesifikt:
- Det organisatoriske
- Det Ergonomiske aspektet
- Det psykososiale miljøet
- De fysiske omgivelsene
- Kjemiske og biologiske risker
Du kan begynne med et grunnlag i tre enkle spørsmål, som gjentar seg gjennom hele sikkerhetsanalysen. Disse spørsmålene skal besvares med risikofaktoren i seg selv, også med hensyn til sannsynligheten for at den utfolder seg, og eventuelle konsekvenser av dette:
- Hva kan gå galt her?
- Hvordan kan vi forebygge at dette går galt?
- Hva gjør vi om noe i verste fall går galt likevel?
Ifølge
Arbeidstilsynet er det videre fornuftig å vurdere hyppigheten av at en risiko utfolder seg med følgende terminologi:
- Svært sjeldent
- Sjeldent
- Ofte
- Svært ofte
Dertil kommer vurderingen av konsekvenser når en risiko får anledning til å utfolde seg med en liknende gradert skala:
- Ubetydelig
- Mindre alvorlig
- Alvorlig
- Svært alvorlig
Hvem gjennomfører risikovurderingen og vernerunden? Roller og praktiske tips for kartleggingsarbeidet:
Det er ledelsen som skalta initiativet til aktivt sikkerhetsarbeid, men alle skal bidra i prosessen, både når det kommer til kartleggingen av risikofaktorer som risikovurderingen innebærer, men også når det kommer til utbedringen av risikofaktorer som er blitt identifiserte i kraft av risikovurderingen.
Det anbefales at ledelsen i denne sammenhengen benytter seg av de ansattes representanter, så vel som verneombudene, for først å gjennomføre en liten spørreundersøkelse blant de ansatte. Den kan gjerne være på papir og kan følge mønsteret foreslått i de foregående avsnittene.
De som faktisk gjennomfører arbeidet i de forskjellige avdelingene er en god kilde til hva de anser som risikabelt i sin arbeidshverdag, men det vil på dette viset også være mulig å finne ut hvilke ansatte som ikke er bevisste på eventuelle risikofaktorer i deres arbeidsmiljø.
En annen god kilde som kan gi grunnlag for en risikovurdering, og en påfølgende handlingsplan for utbedringer er bruksanvisninger fra produsenter av de maskiner og det utstyret som er i bruk. Et dypdykk i slikt materiale kan være med på å utforme faremerking og HMS-blader som kan følge forskjellige avdelinger på arbeidsplassen.
Det kan også være hjelpsomt å sette opp oversikter over ulykker som har funnet sted, helseskader, og en oversikt over arbeidsrelatert fravær fra jobben.
Deretter er
vernerunden, det vil si den fysiske inspeksjonen av et arbeidsområde, også en viktig faktor i sikkerhetsarbeidet, når det kommer til å få oversikten, så vel som når det kommer til å vurdere effekten av tiltak.
Redusere eller fjerne risikofaktorer?
Når en oversikt over risikofaktorer er blitt etablert fortsetter sikkerhetsarbeidet med forsøk på å redusere eller eliminere risikofaktorer. Deretter skal det også ses på hva som kan gjøres for å begrense konsekvensene om en ulykke skulle finne sted, men som regel er det billigere å forebygge, enn å rydde og reparere i etterkant.
Tiltakene fastsettes i en handlingsplan, som i tiden etter vernerunden kan brukes for å vurdere målområder og prioriteringer med hensyn til sikkerhetsarbeidet.
Denne handlingsplanen kan med fordel også trekke veksler på det gjeldende lovverket, industrinormer, sikkerhetsstandarder og hva som anses som god praksis, for videre å sikre at virksomheten opptrer i takt med regelverket.
Handlingsplanen skal gjerne også ha fastsatte tidspunkt for når den skal implementeres. Deretter gjenstår det å sette en ny dato for neste risikovurdering, som gjerne skal vurdere effekten av utbedringer og tiltak som fulgte den foregående.
Vis omsyn for sårbare grupper som kan kreve ekstra oppmerksomhet med hensyn til en risikovurdering
Generelle analyser over arbeidsuhell og risikofaktorer på arbeidsplassen viser oss at vi noen statistiske grupper er mer utsatte enn andre. På arbeidsplassen i seg selv er det gitt at man tar mer hensyn til behovene til dem som for eksempel er begrenset uføre, eller til kvinner som er gravide.
Dertil finnes det en større gruppe med arbeidstakere som ikke nødvendigvis har hatt anledning til å samle nok kunnskap om hvordan de gjennomfører en jobb på sikkert og forsvarlig vis. Her kan vi i første omgang nevne unge arbeidstakere, så vel som dem som er nye i jobben. –Men også utenlandske arbeidstakere, gjerne fra land som ikke enda har de samme sikkerhetsnormene som vi finner i Norge.
Denne gruppen kan både være årsak til en større risiko på arbeidsplassen, for dem rundt dem, så vel som at de tenderer til å utsette seg selv for uakseptabelt nivå av fare. Derfor er det viktig å ta spesielt hensyn til at disse inkluderes i den bevissthetsdannende delen av sikkerhetsanalysen og i eventuelle samtaler rundt de vanlige standardene for sikkerhetstankegang.
En siste utsatt gruppe kan være besøkende eller forbipasserende som ikke er kjente med hva som foregår i området, eller som utsettes for manglende sikkerhetstiltak, fordi det ikke er blitt tenkt på dem i sikkerhetsplanleggingen.
