Verdt å vite om “Sentral godkjenning” av ansvarsrett

Foretak kan søke om å bli tatt opp i et sentralt register, som gir åpen tilgang for folk som vil sjekke om virksomheten er godkjent for ansvarsrett. For kunder og samarbeidspartnere er registreringen et kvalitetsstempel som skaper tillit.

Når den sentrale godkjenningen foreligger, så fritas virksomheten også fra å dokumentere at de er kvalifiserte for lokal ansvarsrett ved hvert tiltak. Bortsett fra dette må det formelt likevel søkes om lokal ansvarsrett, som et vedlegg til byggesøknaden

Sentral godkjenning er frivillig for den ansvarlige søkeren, prosjekterende virksomheter, så vel som for utførende virksomheter når det bygges, men det er obligatorisk for den som er designert som ansvarlig kontrollerende.

Når en virksomhet først er tatt opp i det frivillige registret til Direktoratet for byggkvalitet, er dette en bekreftelse på kvalitet og ansvarlighet, som beskriver faglig kompetanse, at virksomheten har rutiner for kvalitetssikring som er i tråd med regelverket, og at driften er seriøs, med hensyn til skatter, avgifter og ansettelsesforhold. Registreringen koster ett gebyr, og den kan fornyes med oppdatert informasjon hvert 3. år. Dertil heves et lite gebyr for hvert år oppføringen i registret vedlikeholdes.

Hjelp og veiledning for enkel sentral godkjenning

Selskaper som Total HMS gjør veien til sentral godkjenning enklere, og hjelper deg med å levere den korrekte dokumentasjonen, for så å forvalte søknadsprosessen på profesjonelt vis. Dette er fordelaktig om virksomheten ikke har kapasiteten for selv å sette seg inn i regelverket, og om du ikke ønsker en langvarig prosess på grunn av manglende dokumentasjon og feil i formularer og vedlegg.

Hva må dokumenteres i en søknad om sentral godkjenning av ansvarsrett?

Når en virksomhet søker om opptak i registret for sentral godkjenning må en større mengde dokumentasjon overleveres.

Virksomheten må overlevere kvalifikasjoner og sertifikater, som diplomer, vitnemål, fagbrev, svennebrev eller mesterbrev, som passer til den nødvendige fagkompetansen som virksomheten mener at den har.

Deretter må ansettelsesforholdene belegges. Den faglige ledelsen som gir den nødvendige fagkompetansen skal være fast ansatte, noe som kan belegges med skriftlige arbeidsavtaler.

Det kreves også referanser fra tidligere prosjekter som inneholder en faglig redegjørelse og hvilke arbeidsoppgaver som ble utført i prosjektet, og hvilken rolle virksomheten utfylte. Referanseprosjektene skal være mest mulig relevante med hensyn til godkjenningsområdet. De må også være etterrettelige med hensyn til registernummer, som gård- eller bruksnummer, eller kommunens saksbehandlingsnummer.

Her bør også kvalitetssikringsrutinene jf. Plan og bygningsloven, som følges i virksomheten fremheves.

Vilkårene for seriøsitet er at virksomheten dokumenterer at foretaket er registrert etter merverdiavgiftsloven, i merverdiregistret. Foretaket skal også ha betalt skatt, forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift i tide, og ikke ha noen utestående krav med hensyn til dette.

Det er valgfritt om registret skal inneholde informasjon om virksomhetens yrkesskadeforsikring, ansvarsforsikring og godkjenning som opplæringsbedrift, men det kan lønne seg å være åpen også om dette.

Praktisk arbeidserfaring over tid må også belegges for de enkelte arbeidstakeren, og med hensyn til rollen som virksomheten skal godkjennes for. Arbeidserfaringen skal stå i stil til vanskelighetsgraden og faremomentene som kan oppstå ved feil, i de oppgavene som det søkes om godkjenning for, også omtalt som godkjenningsområdet.

Hva menes med godkjenningsområdet?

Listen over godkjenningsområder i Byggsaksforskriften §13-5 er omfattende og nøyaktig, og det kan lønne seg å se på de kategoriene som Byggesaksforskriften definerer. Dere kan søke om flere godkjenningsområder samtidig om dere for eksempel tilbyr flere sammenhengende tjenester.

Godkjenningsområdene er delt opp etter hvilken funksjon en virksomhet har i en byggesak, som søker, prosjekterende, utførende og kontrollerende, så vel som hvilket fagområde virksomheten er aktiv i, og hvilken vanskelighetsgrad (*omtales som tiltaksgrad) virksomheten er i stand til å håndtere (basert på arbeidserfaring og dokumenterte kvalifikasjoner).

Spesifikk utdanning eller yrkestittel er ikke et direkte krav for definering av godkjenningsområde, siden det ikke nødvendigvis finnes så spesifikke utdannelser som alene dekker et fagområde.

Hva menes med tiltaksklasser

Det finnes tre tiltaksklasser, som brukes for å standardisere vanskelighetsgraden av et prosjekt.

Tiltaksklasse 1 er enkle prosjekter som krever lite koordinering.

Om vi ser på veibygging som et eksempel, så er bygging av en sykkelvei, parkeringsplasser eller små tilgangsveier, med gode grunnforhold som ikke krever utgraving eller fylling av mer enn 3 meter, å anse som tiltaksklasse 1.

Ser vi på murerarbeider inkluderer tiltaksklasse enkel montering av paneler eller dekkeelement, muring av forstøtningsmurer eller piper for ildsteder, isolering mot fuktighet eller varmetap, samt legging av membraner og fliselegging for våtrom.

Tiltaksklasse 2 kjennetegnes av behov for koordinering mellom flere virksomheter, og håndtering av flere omgivelsesfaktorer.

Holder vi oss til veibygging som et eksempel, så er dette et veiprosjekt hvor det kreves større terrengtilpasninger, men hvor trafikken ikke antas å overstige 5000 biler per gjennomsnittsdøgn. Dette kan være veier eller parkeringsplasser for større boligfelt, hvor det ikke kreves utgraving eller fylling på mer enn 5 meter.

Ved murerarbeider inkluderer tiltaksklassen 2, bygging av bærende konstruksjoner og brannvegger, forblending av yttervegger, piper for ildsted med flere løp, eller bygging av høye piper som går gjennom mer enn to dekker med brannkrav.

Tiltaksklasse 3 betegner situasjoner hvor mange virksomheter jobber sammen, og hvor oppgaven byr på betydelige utfordringer, og en høy risiko om noe gjøres galt.

Dette omfatter de største veiprosjekter, som legging av motorvei, men også krevende terrengutfordringer som jo ofte kan finnes i Norge.

Når det kommer til murerarbeid inkluderes høye søyler og vegger, forblending av vegger med store åpningsfelter og selvbærende plassmurte bjelker med store spenn.

Hvert godkjenningsområde defineres derfor av:

• Funksjon
• Fagområde
• Tiltaksklasse

Sentral godkjenning i forhold til lokal kommunal godkjenning av ansvarsrett

Det er det ikke lovlig å stille sentral godkjenning som et krav ved offentlig utskriving, selv om det forenkler utredningsprosessen for eventuelle kunder. Ordningen er frivillig.

Kommunen kan derfor tildele lokal ansvarsrett i byggesaker og liknende tiltak. Om det ikke foreligger en sentral godkjenning av den oppgaven som en virksomhet skal utføre i et tiltak, så kreves det at virksomheten dokumenterer at de har fagkreftene, sertifikatene og kvalifikasjonene som er tilstrekkelige for å gjennomføre tiltaket. Dette gjøres gjennom vedlegg til søknad om ansvarsrett (Byggblankett 5159) Dokumentasjonskravene kan altså være de samme som ved søknad om opptak i registret for sentral godkjenning, jf. Byggesaksforskriften.