Hva er et arbeidsmiljøutvalg?

Om du er ny i arbeidslivet vil du kanskje merke at mange raskt griper til en del forkortelser, blant annet AMU, som er forkortelsen for arbeidsmiljøutvalg. Om du driver eller arbeider i en større virksomhet, med mer enn 29 ansatte, så vil dere vanligvis ha et AMU. Her sitter det representanter fra ledelsen, og fra de ansatte, og fra bedriftshelsetjenesten. Sammen skal de gjennomføre bedriftens HMS-oppgaver, arbeidet for Helse, Miljø og Sikkerhet. Dette inkluderer inspeksjoner, medarbeidersamtaler og dokumentasjon av HMS-arbeidet.

Grunnlaget for arbeidsmiljøutvalg finner vi i Arbeidsmiljøloven

Vi finner grunnlaget for AMU-ordningen i Arbeidsmiljølovens § 7 – 1. Her defineres det hvilke virksomheter som er forpliktet til å ha et Arbeidsmiljøutvalg.

Grunnregelen er at det er en absolutt forpliktelse til å ha et AMU når det arbeider mer enn 29 folk ved arbeidsplassen. Her skal ledelsens representanter, verneombudet og bedriftshelsetjenesten møtes. I bedrifter med mer enn 9 ansatte kan en av partene kreve at et AMU opprettes, og Arbeidstilsynet kan også pålegge bedrifter med mindre enn 30 ansatte å opprette et arbeidsmiljøutvalg på grunnlag av observerte arbeidsforhold som tilsier at dette trengs.

De som representerer i arbeidsmiljøutvalget skal være kunngjorte på et offentlig sted i virksomheten, gjerne på en sentral oppslagstavle. Lederen for utvalget velges på omgang, en gang av de ansatte, og neste gang av ledelsen, og det skal være like mange representanter ved bordet fra de to partene. Bedriftshelsetjenesten skal kun observere møtene, og har dermed ikke stemmerett. Om partene ikke blir enig om vedtak, fungerer den sittende lederen for utvalget med dobbeltstemme.

Arbeidsmiljøutvalget sine oppgaver finner vi også definert i arbeidsmiljøloven

I arbeidsmiljølovens paragraf 7-2 finner vi de definerte oppgavene til et AMU.

De grove trekkene er at utvalget skal sikre et fullstendig forsvarlig arbeidsmiljø. De skal planlegge vernearbeid og miljøarbeid, og følge med på det som påvirker sikkerheten, helsen og velferden til alle som arbeider ved arbeidsplassen.

Nærmere spesifisert innebærer dette en forpliktelse til å behandle en rekke forskjellige saker. Det kan være alt som angår bedriftshelsetjenesten og vernetjenesten, spørsmål om opplæring på arbeidsplassen, noe som inkluderer utforming av instrukser opplysningsvirksomhet av tilgrensende art, også når det for eksempel kommer til oppførsel og sikkerhetsspørsmål i forbindelse med arbeider som skal utføres, eller med nye operasjoner. I tilgrensende art behandler arbeidsmiljøutvalg også forandringer på arbeidsplassen, i sammenheng med byggearbeider, kapitalinvesteringer som kjøp av maskiner, eventuelle rasjonaliseringer, og forebyggende vernetiltak.

Dette betyr i den videre følgen at arbeidsmiljøutvalget også oppretter og vedlikeholder bedriftens HMS-tiltak på systematisk vis.

Ved siden av dette er AMU en samtalepartner når det kommer til saker som krever samarbeid med Arbeidstilsynet.

Hvordan velges medlemmer i arbeidsmiljøutvalg?

Som nevnt over velger arbeidsgiveren sin side av representantene i arbeidsmiljøutvalget. Samtidig er det også et krav i loven at et medlem av den øverste ledelsen skal være medlem av utvalget.

Når det kommer til valg av arbeidstakernes representanter finnes det flere muligheter for hvordan dette kan finne sted. Den første regelen er likevel at hovedverneombudet, eller det eneste verneombudet på arbeidsplassen, har en fast plass i utvalget.

Hovedverneombudet blir valgt til denne oppgaven i et adskilt valg hvor alle ansatte utenom den øverste ledelsen har stemmerett, og valget er vanligvis et normalt flertallsvalg hvor den som får mest stemmer vinner. Alle ansatte kan stille til valg. Likevel finnes det noen finheter og anbefalinger for hvem som fungerer best i vervet. Helst bør man velge en erfaren arbeidstaker som har minst to års fartstid ved arbeidsplassen, og er kjent med virksomheten. Samtidig bør ledere og mellomledere som pleier nære bånd med ledelsen ikke velges, siden det kan føre til handlingslammelse i saker hvor de ansattes interesser skal fremmes.

På arbeidsplasser der man har en eller flere fagforeninger, der fagforeningen organiserer flertallet av arbeidstakerne, kan fagforeningssystemet også brukes til å utpeke verneombud, så vel som representanter i AMU. Om mange ansatte ikke er organiserte, kan det likevel anbefales at det gjennomføres et enkelt forholdsvalg, slik at alle parter blir hørt, og at det ikke blir unødvendig diskusjon mellom forskjellige fagforeninger.

Siden arbeidsmiljøutvalg vanligvis fungerer i bedrifter med mange ansatte kan det for de ansatte lønne seg å velge flere medlemmer til AMU, og minst to, siden det gir en større sikkerhet om hva som foregår på møtene for alle andre.

Alle de vanlige representantene velges for en toårsperiode.

Valg av lederen av AMU

Ved siden av dette velges lederen av arbeidsmiljøutvalget av alle medlemmer i utvalget. En grunnleggende regel er at lederskapet roterer hvert år, og at den valgte lederen slik kun sitter i et år. Om dere ikke blir enige om hvem, eller hvilket parti, som skal ha lederplassen den første gangen, kan dette avgjøres ved loddtrekking. Posisjonen er viktig siden den har dobbeltstemme i saker hvor det ikke blir enighet.

Ved siden av ledervervet kan det være lurt å velge en sekretær som kommer fra den parten som ikke har ledervervet. Det finnes en del administrative oppgaver knyttet til arbeidsmiljøutvalget, og det skal føres referater og protokoller, så vel som at arbeidet også inkluderer meddelelser til alle medarbeidere.

Hvor ofte bør AMU-møter holdes?

Saksbehandlingen i AMU bestemmes av medlemmene i utvalget. Det anses som vanlig å holde minst fire møter per år, og to medlemmer kan sammen innkalle til møte.

Samtidig kan arbeidstakere presentere saker som faller inn under utvalgets myndighetsområde, og be om at disse blir tatt opp ved neste anledning. Utvalget behandler også på eget initiativ saker, samtidig som de forholder seg til regelmessige innspill fra verneombudene.

Krav til grunnleggende opplæring av medlemmer av arbeidsmiljøutvalg

Loven inneholder også et krav til opplæring for alle medlemmer av arbeidsmiljøutvalg. Denne typen opplæring skal finne sted så raskt som mulig etter at du er blitt valgt inn som representant.

Hensikten med opplæringen er at du skal forstå hvordan vernearbeid og miljøarbeid skal drives med hensyn til alle faktorer, og at du slik bedre kan utøve din nye rolle. Dette inkluderer områder som ergonomi og gode stillinger og bevegelser for arbeid, kunnskap om støy, belysning, inneklima og forskjellige tiltak for at folk trives på jobb. Dertil er det selvfølgelig også viktig å lære om forebygging av risiko, og kontroll av risiko, som bruk av verneutstyr, kvalitetskontroll og korrekte fremganger og rutiner, samt opplæring av nye arbeidstakere med hensyn til dette. Virksomheter som har spesielt farlige oppgaver trenger spesialiserte kurs som dekker fareområdene.

Opplæringen skal vanligvis vare i minst 40 timer, noe som innebærer en ukes kurs. Helst skal opplæringen finne sted i arbeidstiden, og den skal være betalt som om du er på jobb. Du skal egentlig fristilles fra andre oppgaver, og kurstiden innebærer ikke overtidstillegg om du må jobbe litt ved siden av. Kursene tilbys gjerne i regi av arbeidstakerorganisasjoner, og arbeidsgiver skal dekke kursgebyrer og kostnader som oppstår i forbindelse med kursingen.

Raskere kurs for arbeidsmiljøutvalg

Innen mange bransjer hvor der ikke er faremomenter som krever spesiell opplæring er det også mulig å ta kortere online HMS-kurs for å få kursbeviset i orden. Dette kan anbefales for deg som alt er kjent med tematikken, eller for deg som også selvstendig kan lese deg opp i tema forbundet med AMU-representasjon og oppgaver i ettertid.

Dette er en god løsning for trygge arbeidsplasser hvor der ikke er kapasitet til å fristille en eller flere personer i så lang tid. Hvis du ønsker et kortere kurs, kan dette avtales skriftlig mellom representanten og lederen i en bedrift.