Det lønner seg å effektiviser virksomheten med systematisk HMS-arbeid
Skap et godt arbeidsmiljø i bedriften eller virksomheten din. Det vil lønne seg for alle involverte. Både ledelsen og de ansatte kan sammen ta tak i sikkerhetsspørsmål, trivselsspørsmål og relaterte ønsker og behov, for å ende opp med en arbeidsplass som fungerer bedre og er bedre for alle. Det vil vanligvis lønne seg.
Så, hva mener vi med systematisk helse- miljø- og sikkerhetsarbeid? Systematisk HMS innebærer at virksomheten bygger opp rutiner og en kultur for sikkerhet, som innebærer en bred sikkerhetsforståelse, i tråd med arbeidsmiljøloven, men også med tilpassede løsninger som passer for den enkelte bedriften. Den spesielle tilpasningen for den enkelte virksomheten, bør dertil gjerne lages i fellesskap med alle som arbeider ved bedriften. Rent praktisk skjer dette ved samarbeid mellom de ansattes representanter og ledelsen i bedriften.
Reduser unødige utgifter for virksomheten ved å bli god på HMS
Hensikten med samarbeidet er å utvikle grunnleggende sikkerhetsregler som følges av alle involverte, men også at det utvikles rutiner for å følge opp de forskjellige sikkerhetsaspektene, noe som betyr at ledelsen og verneombudet må sette av tid for en effektiv oppfølging.
Dette inkluderer medarbeidersamtaler, for å se hvordan folk har det og om de trives, forskjellige inspeksjonsrunder med hensyn til felles og personlig sikkerhet, så vel som at det holdes oversikt med funnene, og hva som er blitt gjort, slik at arbeidet kan dokumenteres ovenfor inspeksjonsmyndighetene. –Men, hensikten burde ikke bare være å utvikle et ritual for papirarbeid. Det er her mange virksomheter feiler.
HMS-Økonomi – Forebygging og langtidsplanlegging er bedre enn krisehåndtering
Gode HMS-systemer er en del av moderne og effektiv ledelse, og det finnes gode økonomiske og sosiale grunner til dette. En fysisk sikker arbeidsplass, hvor folk trives, ikke regelmessig sliter seg ut, gjerne med noen ekstra goder, blir mer effektiv.
En av de største unødige utgiftspostene i virksomheter er et høyt sykefravær. SINTEF sin siste undersøkelse blant medlemmer av NHO, konkluderte med at den gjennomsnittlige norske virksomheten taper rundt kr 13 000 i tapt produksjon ved en ukes sykefravær.
Dertil kommer ringvirkningene av at kollegene må steppe inn og ta over arbeidet. Det belaster den enkelte medarbeideren med ekstra overtid, og det belaster virksomheten, som ikke nødvendigvis har en overflod av kompetente fagfolk som øyeblikkelig og sømløst kan overta den forlatte arbeidsoppgaven.
Når vi tenker på at mye av dette sykefraværet forårsakes av unødige ulykker, dårlig sikring og unødige mellommenneskelige konflikter på arbeidsplassen, så er dette et varsel om at noe må gjøres. Resultatet i forskjellige undersøkelser av arbeidsrelatert sykdom varierer, men rundt regnet kan rundt 50 % av sykmeldinger være arbeidsplassrelaterte.
Mange av de virkelig alvorlige ulykkene og sykdomsforholdene, som er opplagte og tydelige kilder til arbeidsplassrelaterte sykmeldinger, oppstår i forbindelse med fysisk tungt arbeid og fysisk arbeid. Mest alvorlig er fall, stikk og tunge løft, men også slitasjeskader på grunn av kronisk dårlig hensyn til ergonomisk tilrettelegging, markerer seg for et bredt spekter av yrkesgruppe. Dertil kommer hørselsskader som følge av støy og åndedretts og kretsløpsskader etter eksponering for farlige stoffer, over lang tid.
Dertil kommer mellommenneskelige konflikter som fører til psykisk belastning, gjerne i sammenheng med urealistiske tidsfrister og kvalitetskrav, stress og overarbeiding, som gjerne øker konfliktpotensialet.
Derfor lønner det seg å fokusere på:
Som eksempelvis inkluderer alt fra glatte parkeringsplasser, gelender, luftkvalitet og det elektriske anlegget, tilgjengelig mat, samt mye mer.
Som eksempelvis inkluderer passende kontorstoler, gode vernesko, filtermasker eller hensyn og opplysningsarbeid rundt den enkeltes ergonomiske arbeidsstilling.
- Sosialt arbeidsmiljø
Som eksempelvis inkluderer en håndheving av en høflig omgangstone, dyrking av et inkluderende og tolerant arbeidsmiljø, samt jevnbyrdig konflikthåndtering og dialog, både mellom medarbeidere og langs rangstigen.
- En analyse av problemkilder
Som vanligvis innebærer at informasjon om ulykker, sykefravær og inspeksjoner av arbeidsplassen, kombineres med medarbeidersamtaler, med den hensikt å eliminere synlige problemkilder.
Ledelsen er den viktigste maktfaktoren som former arbeidsplassen
Bedriftsleder har mye makt og innflytelse når det kommer til hvordan arbeidsplassen utformes. De velger gjerne lokalene, innredningen, arbeidsklær og vernetøy, så vel som maskiner, vedlikeholdsarbeider, rengjøring eller mattilbudet. Samtidig har bedriftsledere gjerne mange andre baller i luften, som henger sammen med den daglige driften.
Den vanlige løsningen, iallfall ved større virksomheter, er å delegere ut noen av arbeidsoppgavene relatert til arbeidsmiljøet, gjerne til en eller flere personer som har fagkompetanse. En viktig samarbeidspartner som spesialiseres på HMS er gjerne verneombudet. Første steg for verneombudet er at det kurses i regelverkene og arbeidsoppgavene som er viktige med hensyn til HMS.
-Ombudet velges av arbeidstakerne, men det er fornuftig for alle parter om den som velges har noen års kjennskap til virksomheten.
En bedriftsleder som kultiverer et godt samarbeid med sitt verneombud, får vanligvis se gode resultater, i form av færre arbeidsulykker, seriøse forsøk på konfliktløsning og god input om hvordan de ansatte ønsker at arbeidsplassen skal være utformet. Samtidig blir det enklere å formidle informasjon og styre arbeidshverdagen.
Medarbeiderne må forstå hensikten med HMS-arbeidet
Et viktig steg som gjerne overses, er at alle medarbeidere må inkluderes i virksomhetens HMS-arbeid. Arbeidsmiljøarbeidet fungerer nemlig ikke, om ikke de fleste er med på det. Det er ledelsens ansvar at den enkelte medarbeider er kjent med regler for sikkerhet og kultur på bedriften, men også at arbeidstakeren er gjort kjent med det lovlige rammeverket rund arbeidsforholdet. Det gir dem nemlig en bedre forståelse av hva som er deres forpliktelser med hensyn til arbeidsmiljøet i bedriften.
Slik blir det også mulig at problemer raskt meldes oppover i kjeden, eller til verneombudet, slik at de kan løses på rimelig rask tid og på fornuftig vis.
Resultatet av god HMS blir synlig ved sammenlikning av både stater og virksomheter
Det Europeiske arbeidsmiljøorganet (EU-OSHA) har over lang tid studert kostnadene ved dårlig arbeidsmiljø. Den første storskalastudien var klar i 2017. Det overordnende funnet er at dårlig arbeidsmiljø medfører seg et tap som tilsvarer 3,3 % av EU sin samlede arbeidstid. Kostnadene kapitaliseres til omtrent € 476 milliarder.
Stater som har god HMS-lovgivning som følges opp, utmerker seg også gjennom at de må bruke langt mindre ressurser på å håndtere skader og sykdommer som kunne vært unngått. Finland er ledende innen arbeidssikkerhet, mens Polen har dobbelt så høye samfunnskostnader i forbindelse med skader.
Grunnen er ikke kun at man har outsourcet farlig arbeid til de medlemslandene med det mest svekkede lovlige rammeverket. Om bransjer sammenliknes, vises også et bredt spekter av resultater, som indikerer at vernet ikke er optimalt i mange enkeltbransjer, på tvers av grensene.
Fundamentale økonomiske insentiver
God HMS får dertil anerkjennelse på flere forskjellige vis. Tydeligst er kanskje lavere forsikringspremier ved få ulykker og skader, dertil venter det både skatteletter og offentlige subsidier, tilskudd og hjelp med å få orden på HMS-systemer.
Et eksempel på forandring som fremheves som et studieeksempel hos EU-OSHA er den tyske slakteribransjen, som lenge har utmerket seg som er versting på arbeidsmiljø, over hele linja, og som fortsatt er en bransje med et fryktelig omdømme når det kommer til arbeidsmiljø.
Her presset forsikringsselskapene frem en liten forandring, gjennom å lokke med lavere forsikringspremier der hvor det ble investert i kollektivt og personlig verneutstyr, samt bedre sikkerhetsskolering.
Investeringen førte til 1 000 færre ulykker per år totalt, noe som reduserte kostnadene med € 40 millioner over seks år. Dette tilsvarer en avkastning på sikkerhetsinvesteringen på 481 %.
Positive forskjeller
På generelt grunnlag konkluderer EU-OSHA at enkeltbedrifter som deltok i undersøkelsene, som har et godt HMS-rammeverk, får bedre resultater og økt lønnsomhet. Hovedårsakene til dette er at:
- Lavere sykefravær fører til økt produktivitet
- Reduserte helseutgifter for bedriften så vel som for forsikringsyteren
- Eldre arbeidstakere holder seg lengre i arbeid
- Færre sekundære fravær for å pleie pårørende
Rundt regnet konkluderes det med at hver Euro som investeres i HMS har en avkastning på 220 % for den enkelte virksomheten, og fortjenesten er merkbar, både for store og små bedrifter.
Dermed blir det tydelig at det finnes rom for innsparinger og en tryggere arbeidsplass hos mange virksomheter.
